pål klevan |foto

Inne i den gamle granskogen i Bygland står en skogskoie. Omsluttet av granskogen, som var grunnen til at den ble dratt opp hit på slutten av 1950-tallet, sannsynligvis av en hest, på snøen opp den bratte lia. Om noen tiår er den kanskje borte. Hvem vet hvor mange tømmerhoggere som har overnattet her etter en slitsom arbeidsøkt i skogen?

Ikke vet jeg, om beveren tok turen flere kilometer oppover Otra for å hente bringebær til søndagsmiddagen eller om den bare rasket med seg noe godt på turen hjem fra kveldens arbeidsøkt.

Til tross for at det var lite spor etter smågnagere, og første gang uten spor etter mus inne på sætra etter vinteren, var det mye ugle i området. Perleugla hadde tilhold rett ved sætra, mens jordugla holdt til en drøy kilometer lenger sør.

Jeg vet ikke hva denne er tenkt å varsle. Kanskje fare for rustne spiker eller at taket skal falle ned. Eller kanskje stokkmaur eller asbestfarlig gulvbelegg. Jeg tok uansett ikke sjansen på å gå inn.

Både Ole, Dole og Doffen og mange andre stokkandunger plasker nå rundt i dammer og tjern i området. Noe ganske store allerede, andre veldig små.

Insektsesongen er definitivt i gang, med knott og mygg og skokker med hageoldenborrer. Men samtidig dukker det også opp noen mer velkomne arter, som denne bredkantede humlesvermeren.

I rene og sunne bekker er det godt med mat til små fossekallunger. I Bombekken i Vennesla har fossekallen hatt fast tilhold i mange år.

Har du noen gang lurt på hva gjerdesmetten serverer sine små? Skrukketroll, selvfølgelig. For en fugl som smetter rundt i kvisthauger og i steinete ur, kan det vel neppe finnes noen lettere tilgjengelig proteinkilde.